Svindel

Svindel kan ramme oss alle. Jo mer du vet om hvordan svindlerne opererer, jo bedre mulighet har du for å beskytte deg selv.

Svindel

Svindel kan ramme oss alle. Jo mer informasjon du har om svindel og ulike svindelmetoder, desto bedre beskyttet er du mot å ikke gå i fella.

Dersom svindlere har fått tilgang til dine verdier eller økonomiske opplysninger, er det om å gjøre å handle raskt og vite hva du skal gjøre.

Det første du bør gjøre er å ta kontakt med oss i banken. Jo raskere du gir oss beskjed, desto raskere kan vi handle og forsøke å forhindre svindelen fra å bli gjennomført.

Det neste du bør gjøre er å prøve å få oversikt over hva som faktisk er på avveie. Sjekk om det mangler penger på kontoen din. Finn ut om det er din BankID som er misbrukt, eller om det er kortopplysningene dine svindlerne har fått tak i. Gjennom en dialog med oss i banken kan vi hjelpe deg med å finne ut av dette.

Når du har fått oversikt over hvilken informasjon som er på avveie må du anmelde forholdet til politiet. Den kan du gjøre på telefon 02800 eller på din lokale politistasjon. Det er lurt å ha med skjermbilder som viser svindelen dersom du har dette tilgjengelig.

Er kortet ditt misbrukt?

Har du mistet kortet ditt eller tror du at andre kan ha fått tak i PIN-koden din? Logg inn i mobil- eller nettbank og sperr kortet ditt umiddelbart. Dersom du allerede har blitt trukket ukjente transaksjoner kan du sende inn reklamasjon.

Send inn reklamasjon her!

Råd for å beskytte deg mot svindel

1. Bruk sunn fornuft

Dersom noe er for godt til å være sant, så er det som regel det.

2. Pass opp for virkemidlene tillit, frykt eller fristelser

Svindel bygges ofte opp på virkemidlene tillit, frykt eller fristelser. Vær ekstra på vakt mot henvendelser som spiller på dette, enten de kommer på e-post, SMS eller per telefon.

3. Ikke skynd deg

Svindlerne setter ofte korte frister slik at du skal handle raskt. Vær ekstra på vakt når du får beskjed om å skynde deg å gjøre noe. Ta en pause, les gjennom en gang til og sjekk i en annen kanal om henvendelsen er ekte.

4. Ikke klikk på lenker

Ingen seriøse aktører der du har en konto eller annen innlogging, som f.eks. Netflix, Skatteetaten, Posten eller banken din, vil sende deg en lenke som de ber deg om å klikke på for å komme til profilen din. Ikke bruk slike lenker. Gå inn på deres hjemmesider og logg deg inn på brukeren din.

5. Alltid logg inn selv

Dersom du må ha hjelp eller veiledning på en pålogget nettside må du alltid logge på selv. Tast inn passordet ditt uten at noen andre ser det. Du skal aldri dele påloggingsinformasjonen din med noen andre, ikke engang med nærmeste familie.

6. Aldri oppgi informasjon om BankID, passord eller konto

Du skal aldri oppgi kontoinformasjon, BankID-koder eller passord. Dette gjelder uansett hvem som ber om det - enten det er bank, politi, skatteetaten, familie, venner eller andre.

7. Sjekk avsenders e-postadresse

Dersom du har mottatt en e-post som ser tilsynelatende ekte ut, kan det være lurt å sjekke om avsender sin e-post er riktig. Veldig ofte lager svindlerne en e-postadresse som er veldig lik den originale adressen.

8. Svindlere går ofte etter eldre

Alle kan bli utsatt for svindel, men ofte er det folk over 60 år som blir utsatt for slike henvendelser. Svindlerne ser på eldre personer som mindre datakyndige, og dermed enklere å "lure".

BankID

BankID er en personlig og enkel elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nettet.Din BankID er kun din og skal kun brukes av deg. Å bruke noen andre sin BankID er ulovlig.

Ulike typer svindel

Fakturasvindel

Fakturasvindel utnytter vår ønske om å gjøre opp for oss, og svindlerne ender gjerne fakturaene i posten eller via e-post til tusenvis for så å satse på at noen betaler for å bli kvitt problemet. Ofte vil dette være fakturaer for tjenester eller produkter du ikke kjenner til. I realiteten er dette «tilbud» om disse tjenestene / produktene, men de er satt opp slik at de fremstår som fakturaer for noe du allerede har kjøpt. Dersom du betaler denne fakturaen vil det også ofte være slik at du da inngår et medlemskap og vil kunne forvente å få tilsvarende fakturaer fremover.

"Olga-svindel"

Vi kjenner til en utbredt form svindel der svindlerne spesielt ringer eldre kvinner med navn som var populære for 70-80 år siden, som Olga, Ragnhild, Gerd, Anne og Sigrid. (Derav navnet "Olga"-svindel.) Svindlerne oppgir på telefon at du har et forbrukslån som skal utbetales. Hvis du svarer at du ikke har søkt om noe lån sier de at du må kontakte banken fort, slik at lånet ikke blir utbetalt. De tilbyr seg å sette deg over til banken din, men i realiteten er det da en annen svindler. I samtalen blir du lurt til å gi fra deg påloggingsinformasjon til nettbanken og og BankID-en din.

Svindel via telefonsamtale eller SMS

Vi kjenner til flere former for svindel der svindlerne ringer deg eller sender tekstmeldinger for å få tilgang til din datamaskin og/eller få opplyst personopplysninger eller betalingsinformasjon. Det er flere former for slik svindel, der svindlerne kan utgi seg for å være fra banken, en eller annen form for kundeservice eller en supporttjeneste som sier det er noe feil med din datamaskin. Noen ganger kan de også benytte «norske numre» og kan ofte fremstå som svært troverdige.

Svindel relatert til levering av pakker

Folk er vant til at det er kostnader forbundet med å sende ting i posten. Men mange har ikke fullstendig kontroll på hvordan dette håndteres i forbindelse med for eksempel netthandel, eller regelverket som gjelder for toll ved bestilling av varer fra utlandet. Denne forvirringen vet svindlere å utnytte. En svært utbredt metode har derfor blitt å sende falske meldinger, enten på e-post eller SMS, som utgir seg for å være fra post- og logistikkforetak som Posten eller PostNord. Det vanligste er at man får vite at man har en pakke på vei, men at denne er holdt igjen til man har betalt utestående porto eller avgifter. Dette må man betale på en nettside som er lenket til fra meldingen. Slik lurer svindlerne til seg penger eller bankkortinformasjon fra ofrene.

Skattemeldingen

Hvert år går Skatteetaten ut og advarer mot svindel i form av e-poster som utgir seg for å være sendt av dem. Disse e-postene kommer gjerne rundt samme tid som skattemeldingen, eller litt senere på året når folk får igjen på skatten. Selve e-postene pleier å lokke med at mottakeren har fått igjen på skatten, og må inn på «Skatteetatens» nettside via en lenke i e-posten for å få det utbetalt.